Den nye Cala Millor er så vakker. Det er som om sommeren aldri vil ta slutt: med 30 grader, ingen vind og mye sol, soler utallige feriegjester billig på den hvite stranden. Ølmager og stramme lender er utsatt for den fortsatt sterke strålingen i Cala Millor, det populære feriestedet på Mallorcas østkyst, men lyset er ikke lenger så sterkt.
Feriemannen fra Ruhr-området, som forteller at han først kom med familien på lørdag, ser på den skrå solen på boulevardveggen med et nesten salig bredt smil.
"Den beste tiden å komme hit er om høsten," sier han. "Det er mye morsommere enn om sommeren. Du blir solbrent!" Mange synes å tenke det samme som den glade ferierende, som synes ferieparadiset på østkysten er vakrere år etter år. Stranden er full, vannet er mer enn behagelig, gjestene er opptatt på hotellets balkonger og i barene og restaurantene med overbærende holdninger, som å holde vinglass. Fargen hvit dominerer og stedet blir i økende grad en slags øy Miami beach.
Dette gjelder også for fotgjengerfeltet Carrer Cristofol Colom. Om vinteren ble det totalrenovert: metallkonstruksjoner ble installert, moderne lyse steinbenker og det flislignende gulvet ser nesten kunstnerisk ut - fordi det er så pent delt inn i små deler. Her og der skinner helt nye bygårder under solen. Og enda flere gater skal forskjønnes de kommende vintermånedene. Borte er tiden da bøttevis med iskalde gysninger rant nedover ryggraden ved synet av grå, synlige betongplater og skitne husvegger. I dag kan du hamstre fine klær på Lacoste, Mango eller Esprit i gågaten og deretter nyte en eller flere Aperol Spritz i velværebaren Capitan Hook. Sleipen som en gang dominerte – her og der er det fortsatt tette T-skjortebutikker med «I-love-MILFS» eller lignende suggestive trykk – blir i økende grad skjøvet til side.
Det er ganske stille i Cala Millor, hyggelig kan du si: det er ingen fylliker som roper, de mest tysktalende ferierende nyter sommeren, som faktisk er høst: kvinner rusler langs boulevarden, men også muskuløse unge machos - hånd i hånd – alltid eldre par igjen. Alle disse øyelskerne bruker sine hardt opptjente penger i butikker og restauranter. Og derfor er isbaren La Sirena like travel som restauranten Waikiki, hvor en overdimensjonert rød plastreke troner. Ferienær Celina sitter der og nipper til en hvitvin.
Den koselige tyske samværet, som har gjort plass for stilig kjas og mas andre steder, har blitt værende her. Dette gjør Cala Millor til et feriested som forblir profant i positiv forstand og som appellerer til folk til tross for noen arkitektoniske synder.