Både folk og politikere innser etter hvert at den fredelige sameksistensen mellom lokalbefolkningen og gjester er i fare. Folkemengdene på stranden i Caló des Moro på Mallorca er ikke lenger normale for mange og er utskeielsene av konseptet masseturisme.
Drømmestrender har det ikke lett i Instagram-alderen. Da borgermesteren i Santanyí, Maria Pons, dukket opp for noen dager siden med erklæringen om at den lille bukten Caló des Moro akutt trengte «en pust i bakken» fra den daglige strømmen av folkemengder, var det stor spenning. Noen dager, hevdet samfunnslederen, besøkte så mange som 4000 svømmere den bare 30 meter lange sandstrekningen som grenser til det turkise vannet. På vei hjem 'plukket' de ofte utilsiktet 50 kilo sand, gjemt i håndklær og mellom tærne. Pons tryglet nærmest påvirkere om ikke å reklamere for skjønnhetene til Caló des Moro til den store verden.
Noen dager senere, søndag, kom over 300 mallorcanere til drømmestranden sørøst på Mallorca. «Ultima Hora» spredte de første håndklærne sine på den fine sanden like etter klokken åtte. Med dette ønsket de symbolsk å understreke at de som lokalbefolkning kun kunne besøke Caló des Moro på uvanlige tidspunkter. På det beste tidspunktet for bading er stranden i hendene på besøkende fra Tyskland og andre land. Derfor var arrangementet organisert av Mallorca Platja Tour under hashtaggen "Ocupem Les Nostres Platges" (la oss gjenvinne strendene våre!).
Sist søndag forberedte utallige mallorcanere seg på å gjenvinne den for lengst tapte Caló des Moro til seg selv, i det minste for en time, med barn, piknikkurver og all slags strandutstyr. Lokale medier rapporterte da om en "overstrømmende festivalatmosfære" der feriegjester fra utenfor byen også kunne delta. For deltakerne så ut til å være godt forberedt. Med brosjyrer på forskjellige språk forklarte de bakgrunnen for handlingen deres til forvirrede og ubudne strandgjengere fra nordlige strøk. Ifølge Ultima Hora viste mange forståelse, noen ristet vantro på hodet.